Kommentarer om Capital in the twenty-first century

Nedenfor følger mine kommentarer til Marius Doksheim's, Kristin Clemet og Civitas kommentarer til "Capital in the twenty-first century". 

Marius Doksheim: "Kapitalismen har gjennom de siste 200 årene skapt en enorm velstand." --- Tøv&dikt og sludder. hydrocarboner + teknologi + mennesker har skapt energihøsting som har skapt økonomisk vekst.
Doksheim: "Men samtidig som kapitalismen skaper velstand". --- Nei, en ideologi eller en isme skaper ikke noe av seg selv. Det er mennesker som forårsaker velstand. Det er sosial interaksjon + teknologi som skaper velstand for endel mennesker. Økonomi er en anthropogen egenskap, en anthropogen mekanisme, med mindre vi snakker om sjimpanse-økonomi.

Doksheim: "Det finnes to måter å redusere forskjellen mellom r og g på, og dermed forskjellene. Man kan enten redusere r, for eksempel gjennom høyere skatt, eller øke g, den økonomiske veksten". --- Det er meget begrenset i hvilken grad vi kan øke veksten. for å øke økonomisk vekst må vi øke energihøstingen. hvis vi øker energihøstingen så tar det kortere tid før energihøstingen avtar. Å øke den exponentielle energiveksten kan bli meget vanskelig, sannynligvis for vanskelig.

Doksheim: "Virkningen av den norske formuesskatten er svakere vekst og innovasjon. Det taper samfunnet som helhet på.". --- Tøv&sludder, tror Doksheim på Say's lov?

Doksheim: "De siste tiårene har høyresiden, og etter hvert også mange på venstresiden, hatt et relativt avslappet forhold til ulikhet". --- Hovedsaklig pga. Gerhardsens sosialdemokratiske egaliteriserings-prosjekt som vi fortsatt høster fordelene av.

Doksheim: "Det er derfor behov for mer forskning, blant annet om årsakene til de store forskjellene på USA og andre land – og mer debatt om hva som skal til for å unngå for store forskjeller, også i vårt land."
--- Har Doksheim problemer med å oppfatte det viktigste hovedaspektet i denne debatten? At det er politisk økonomi?? Politisk regulering før skatt og etter skatt, på inntekt, på formue, og tariffer og regulering forøvrig som forsårsaker de forskjellige distributions&fordelingsmessige tendenser.

Doksheim: "Problemet oppstår, mener Piketty, når forskjellene fremkommer på en urettferdig måte". --- Piketty ser ikke bare på input-parameterene mht. økonomisk inegalitet, han ser først og fremst på graden av inegalitære resultater, mht. inntekt&formue, spesielt hvis graden av finansiell asymmetri er veldig stor.

Doksheim: "For å skape økonomisk vekst, er intet system bedre enn det markedsøkonomiske". --- Dette er en tautologi. Også i China og i Sovjet så var det markeder, men (stats)markedsøkonomiene i kommunistiske land var i veldig stor grad udemokratiske og sentralplanleggende og begrenset mht. investeringer, mye pga. for høy maktmessig asymmetri. Både Sveits og Sør Afrika har markedsøkonomi.

Doksheim: "Kapitalismen har gjennom de siste 200 årene skapt en enorm velstand."
--- De anthropogene økonomiene har skapt velstand de siste 200 år, i langt større grad enn
de siste 200.000 år pga. teknologi, utdanning og økt energi-høsting, exponentiell energi-høsting.

Doksheim: "Tiltak for å skape større likhet vil være kontraproduktive, dersom de i for stor grad går ut over den økonomiske veksten."
--- Der er vi enige, men det skal mye til, mest fordi Say's lov er feil, hvis vi skal tolke påstanden fra Say om at det kan ikke skje et etterspørsels-underskudd som blir en byrde på økonomien. Dessuten er det slik at økonomisk vekst blir vanskeligere og vanskelige pr. tiår fremover, pga. ultimate thermodynamisk-økonomiske årsaksforhold.

Doksheim: "Det blir stadig færre fattige mennesker i verden. Fortsetter det i samme tempo som det har gjort de siste 20 årene, kan den ekstreme fattigdommen være utryddet rundt 2030. For at denne utviklingen skal fortsette, er det viktig at økonomien fortsatt er åpen og inkluderende."
--- Tror Doksheim på peak oil, og eventuelt når tror Doksheim at den nedadgående trenden begynner? Tror Doksheim at manglende energi-vekst bidrar til å redusere fattigdom og økonomiske forskjeller?






Doksheim: "Selv ekstrem rikdom kan være rettferdig". --- Her var jeg fristet til å ikke kommentere for at kommentaren fra Doksheim skulle falle på sin egen urimelighet, men tautologisk&circel-argumentatorisk så er jeg selvfølgelig enig. Hvis ekstrem rikdom skulle tilfalle meg, så kan det være rettferdig.

Civita notat om Piketty (Doksheim): "Mer omstridt enn antakelsen om lav økonomisk vekst, er det at Piketty hevder kapitalavkastningen stort sett vil være høyere enn veksten. På den ene siden står det i motstrid til mye av den økonomiske teorien: Avkastningen er belønningen av kapitalen for dens betydning for økonomisk vekst, og lavere økonomisk vekst skulle da også bety lavere avkastning."
--- Mener Civita at kapitalavkastning er en belønning for økonomisk vekst? I såfall er Civitas' holdning til kapitalavkastning teleologisk, og tautologisk. Og hvis Civita mener at kapitalavkastning blir mindre i fremtiden, betyr dette at Civita tror at profit-ratene kommer til å falle?
Og hvis Civita tror at profitt-marginene vil falle, hva betyr dette i praksis for capitalismen?? :-}

Civita: "Hvem som eier kapitalen, er mindre viktig enn at den blir best
mulig utnyttet." --- Mener Civita at det er greitt at staten (i Norge eller andre land) eier enda mer enn idag, hvis dette ikke bidrar til lavere økonomisk vekst?? Da er vi ganske enige.

Civita: "Skal avkastningen være høyere enn den økonomiske veksten over tid, må den også være utsatt for større risiko." --- Nok en tautologi og nok et selv-referende circel-argument.

Civita: "Et annet moment er at høy avkastning på kapital gjenspeiler den høye etterspørselen etter investeringer."
--- Jeg tror Civita egentlig mener:
"Et annet moment er at høy avkastning på kapital gjenspeiler den høye etterspørselen etter avkastning, profitt og overskudd". :-]]

Civita: "Forskjellene i verden er, totalt sett, nå i ferd med å bli mindre, etter å ha økt gjennom de siste hundreårene." --- Men ikke for kjøpekraft/consum etc. pr. capita, fordi inegalitet innad i landene øker.

Civita: "Den andre faktoren som påvirker arbeidstakernes lønninger, i tillegg til konkurranse og etterspørsel, erarbeidskraftens egen produktivitet og verdiskaping. Den bestemmes i stor grad av utdanning og evner, i økonomspråk «humankapital»."
--- Og her unntar Civita den ene overordnede årsaksfaktoren fremfor alle de tre andre faktorene som Civita nevner; nemlig politisk økonomi! I alle land idag så er det politikerne og velgerne som bestemmer hva den politiske økonomien skal være, ned til mindre viktige detaljer, hvis politikerne vil.

Civita: "Som nevnt, er det nær unison enighet om at Pikettys løsning, en global formuesskatt, er urealistisk.
Han mener da også det selv. Vi ser i arbeidet for en global klimaavtale hvor vanskelig det er å enes om omfattende endringer i den internasjonale økonomien. En skatt på kapital ville vært enda vanskeligere å få gjennom, fordi det er langt mindre enighet om at den er nødvendig eller gunstig."

--- Hovedårsaken til at en global formuesskatt er urealistisk de nærmeste tiårene eventuelt de
nærmeste generasjonene, har null relasjon til hvorvidt beslutningstakerne mener at det er nødvendig eller gunstig. det er den politiske økonomien som driver dette, ultimat sett er det velgerne i nasjonalstatene som bestemmer dette, indirekte. De proximate årsakene ligger i de kulturelle og økonomiske variablene i og rundt diverse nasjonalforsamlinger rundtomkring i verden

Civita: "Problemet er selvsagt ikke bare at den globale formuesskatten er vanskelig å få gjennom, men også at den ville vært uheldig, og spesielt at den ville forsterket noen av problemene i dagens økonomiske situasjon.
Formuesskatter er mindre effektive og har større økonomiske kostnader enn andre typer skatter, som skatt på kapitalinntekt eller eiendom." --- En global formuesskatt ville vært veldig heldig og profitabel for 90%-99% av befolkningen. Den ville ført til økt økonomisk vekst, pga.
økt etterspørsel.


Civita: "Pikettys mål er å redusere de private formuene og veksten i disse. Derfor er ikke effektene som løsningene han eventuelt har på incentivene til å skape av noen særlig betydning for ham. Men det er de for mange andre. At mange ser seg tjent med å spare og investere i næringsliv og arbeidsplasser, er av betydning ikke bare for de som investerer og oppnår den direkte avkastningen av kapitalen, men også for alle de som får nyte godt av økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Politikk som i for stor grad reduserer denne investeringsviljen eller investeringsevnen, vil være skadelig, selv om den reduserer ulikhetene." --- Incentiver har null betydning sammenlignet med resultater, observerte resultater.
Statistisk sett er det slik at segmenter/strata i populasjon/økonomier som har endel/vesentlig mer enn gjennomsnittet sparer og investerer mer hovedsaklig fordi de har mer capital.

Civita: "En ulikhetsdebatt der høyresiden er med". --- Med Say's lov som empirisk ammunisjon?? Det er i såfall epistemologisk anarkisme.

Civita: "Som vi har sett, er det en rekke faktorer som modererer, nyanserer og motsier Pikettys bok og overdrevne fremstillinger av ulikhetsproblemet."
 --- Men Say's lov er ikke en av disse faktorene...! Feilaktig av Civita, HVIS Civita tror på Say's lov.

Civita: "De rike vil dessuten ikke forbli rike om de ikke tilbyr tjenester og varer som etterspørres, og at de er rike,betyr at de gjør noe bra for samfunnet". --- Hvilket er selv-referende, tautologisk og teleologisk. Men etterspørselsiden er nevnt.

Civita: "Det at de rikeste blir rikere, må ikke gå utover andres muligheter til å komme seg opp og frem."
--- Det kommer garantert til å gjøre det når den økonomiske veksten avtar de fleste steder i verden, med mindre resultat-egaliteten øker i samsvar med manglende eller fraværende økonomisk vekst.

Civita: "Mens USA totalt sett har vokst raskere enn Frankrike, har de 99 prosent «fattigste» ifølge Piketty opplevden bedre inntektsutvikling i Frankrike enn i USA. Her er det en utfordring for alle politiske leire: Hvordanlegge til rette for en økonomisk vekst som kommer alle til gode?"
 --- Har Civita hørt om nasjonalforsamlinger og hva de vedtar i disse parlamentene/congressene o.l. rundtomkring i verden? Tror Civita på politisk økonomi? At økonomi er et anthropogenisk fenomen?

Civita: "Vi vet at også for små økonomiske forskjeller kan gå
ut over både den økonomiske veksten, oppfatningen av rettferdighet og tilliten i samfunnet."
--- Mener Civita at det har skjedd noensinne noensteder i verden, at for høy resultat-egalitet
har blitt en byrde på økonomien slik at GDP vekst/output har blitt skadelidende?

Civita: "Sammenhengen mellom ulikhet og vekst er fortsatt
uklar." --- Ikke på de elementære kvalitative plan. økonomisk vekst er avhengig av energi-høsting, og arbeidskraft, og investeringer, og teknologi, og kjøpekraft. Vi har enda ikke observert at for høy resultat-egalitet har forårsaket begrenset økonomisk vekst. Det er sterke tendenser i de landene som er mest inegalitære + USA at for stor inntektsulikhet hemmer veksten.

Civita: "På den andre siden er det ikke vanskelig å se hvordan for store forskjeller potensielt kan redusere veksten. Det kan for det første skje siden de rike som regel forbruker en mindre andel av inntektene sine enn andre. Dersom de rikeste står for en større andel av inntektene enn før, vil det kunne føre til at aktiviteten i økonomien totalt sett blir lavere enn om inntektene var jevnere fordelt." --- Kan Civita bestemme seg for om de tror på Say's lov?

Civita: "Resultatlikhet kan komme i konflikt med mulighetslikhet." --- Det høres usannsynlig. Kan Civita elaborere?

Civita: "Piketty påpeker at et av hovedproblemene i USA nå er at inntektene til de rikeste øker kraftig, samtidig som inntektene i resten av befolkningen står mer eller mindre stille. Løsningene han skisserer, er imidlertid innrettet mot å redusere inntektene blant de rike, ikke å øke inntektene blant resten. Han gir ingen gode grunner til at inntektsveksten blant folk flest skulle ta seg opp, dersom inntektene til de rikeste ble redusert".
--- Er Civita epistemologiske anarkister som gjør at de ikke ser den reflexive interaksjons-mekanismen mht. inntekt(er) for diverse grupper (eks. quintiler) i en økonomi??  Eller tolker Civita Piketty dithen at Piketty ønsker en reduksjon i inntektene til de rikeste ved å eliminere/ødelegge produksjons-faktorer som de rikeste høster sine inntekter ifra?? Siden Piketty ikke tror på Say's lov og siden kjøpekraften blir relativt sett økt for de 51% som har minst finanskapital ved en mer egalitær distribusjon, hvordan er det mulig for Civita å tolke Piketty slik de gjør her, uten en fullstendig frakobling mht. statistiske interaksjoner i en økonomi??

Civita: "Det kan tenkes at en politikk med en friøkonomi og næringsvennlig politikk kan bidra til lavere ulikhet på sikt, ved å øke den økonomiske veksten
og sysselsettingen."
--- Hva er en "fri økonomi"? Og hvilken politisk økonomi er en "fri økonomi" definert av Civita?
Og det er begrenset hvor mye den økonomiske veksten kan økes, hvor mye tror Civita at verden kan øke den økonomiske veksten? Eventuelt at enkelt-land kan øke den økonomiske
veksten uten å redusere veksten i andre land? Og hvor mye kan verden øke energi-høstingen sammelignet med trendene de siste 10-20 årene? Tror Civita at vekst-tendensene og
energi-høsting blir særlig endret på det strukturelle plan hvis menneskeheten finner opp fusjonsenergi i løpet av de neste 10-100 årene?

Civita: "Til sist skal vi ikke glemme at de virkelig problematiske forskjellene i verden er forskjellene mellom mennesker i fattige og rike land." --- Tøv og sludder&ideologisk propaganda-eventyr! Økonomi handler først og fremst om mennesker i samme geo-økonomiske jurisdiksjon/sfære, ikke mellom land, men om menneskelige interaksjoner der det er direkte observerbar reflexivitet/interaksjon. Det store flertall mennesker kjøper varer/tjenester i samme stat som de bor.

Civita: "Og ikke engang om Europa blir som USA, eller som Europa var før første verdenskrig, betyr det at kapitalismen vil bli erstattetmed noe annet system i overskuelig fremtid."
--- Men Kapitalismen kommer til å bli endret med andre modeller enn idag. Det blir ikke ved Marx's spådom at kapitalismen "faller", men ved Schumpeter at kapitalismen som modell blir endret politisk, og reformert ettertrykkelig, gitt endel tid inn i fremtiden.

Civita: "Vi bør bl.a. diskutere tiltak for en mer inkluderende økonomisk vekst og ulikhet."
--- Marius Doksheim og resten av Civita burde kanskje vite at økende resultat-ulikhet medfører generelt og statistisk sett økende mulighets-ulikhet. Det er en sterk vitenskapelig/statistisk kobling og interaksjon og correlasjon mellom equality of opportunity og equality of outcome. Do the math!!

Civita: "Norge og de andre nordiske land er land med stor likhet. I all hovedsak er den relative økonomiske likheten i Norge et resultatene av politikk de fleste er enige om, blant annet en fri markedsøkonomi, et egalitært demokrati, sterke eiendomsrettigheter og omfordeling av godene."

--- "politikk de fleste er enige om", men ikke Marius Doksheim og resten av Civita. Hvor inegalitært mener Civita at Norge bør bli? Som Sverige, Sveits, eller Tyskland eller BARE en liten prosent mer inegalitet?? "fri markedsøkonomi", eller sterkt regulert&politisert økonomi med verdens høyeste andel statlig sektor i OECD området(?), og likevel verdens mest majoritets-profitabilitets-egalitære land, også uten hydrocarboner!!!
Sosialdemokrati FTW! :-]

Civita: "En velfungerende markedsøkonomi er viktig for å holde forskjellene på et akseptabelt nivå. Det er markedsøkonomien som bidrar med sysselsetting, innovasjon og produktivitetsvekst. Disse prosessene er avhengige av kapital."
--- Er det ikke den politiske økonomien som bidrar med sysselsetting, innovasjon og produktivitetsvekst, og som gjør at Norge har langt mindre grad av inegalitets-problemer sammenlignet med "værstingen" i den vestlige verden USA? Den markedsøkonomiske Norske politiske økonomi?

Civita: "Derfor er kapitalens rolle – også i det 21. århundre – å legge grunnlaget for investeringer i bedrifter, arbeidsplasser og nyskaping, som kommer hele befolkningen til gode."
--- Dette høres ut som idealistisk equilibriums-tenkning, eller at resten av verden bør bli som Norge, ikke på alle områder, men på det økonomiske plan? 

Doksheim: "Det virker usannsynlig, at veksten blant de 90 prosentene vil øke, bare veksten blant de rikeste 10 prosentene stopper opp."
--- Hvis man tror på Say's lov ja. Her er del flere faktorer som spiller inn, spesielt graden av energihøsting og graden av exponentiell vekst.


Doksheim: "Når kapitalens økende betydning skal forklares, får risikotaking og innovasjon overraskende lite omtale."
--- Fordi det har liten betydning for distributions-økonomiske tendenser. Piketty ser mest på resultater, mindre på hvilke detaljer som forårsaker forskjellene. Det er dessuten slik at eierskap har langt større betydning enn innovasjon og/eller risiko. Per aksjelovene så blir kapitaleiere betalt for eierskap, ikke fordi de tar risiko.

Doksheim: "Og bokens, og for øvrig hele venstresidens, problem, er ikke at ulikhetsutfordringene ikke er reelle, men at man ikke har noen gode ideer om hva man skal gjøre med dem."
--- En alvorlig feilaktig påstand. den (demokratiske) venstresiden påpeker at man bør skattelegge den rikeste prosenten eller mellom ca. 1%-10% av befolkningen mer enn idag, og spesielt hvis økonomisk vekst er langsom eller stagnerende. Flere etterspørselside-økonomer tar til orde for å trykke penger direkte ut i omløp, aka 'helicopter drop'.

Doksheim: "og det er å håpe at venstresiden ser at Pikettys argumenter er argumenter for en fjerning av denne."
--- Kategorisk tøv. Piketty argumenterer explisitt for global formuesskatt. Det betyr at han ønsker at flere land skal innføre dette heller enn at Norge skal avskaffe vår formuesskatt.
Man vil ikke kunne få et sammenlignings-grunnlag (som i A-B strategi) hvis man ikke har formuesskatt i minst et land som er sammenlignbart med andre land.

Doksheim: "En moderne høyreside må også tenke nytt, ta utfordringene inn over seg og foreslå løsninger, slik at den sosiale mobiliteten og meritokratiet som må ligge til grunn for markedsøkonomien, styrkes. Samtidig er det viktig å ta vare på og spre den kapitalismen som har gitt oss dagens velstand."
--- Altså, mer sosial-demokrati, mer Scandinavia modell av capitalisme,
mer social-capitalisme?


Doksheim: "Piketty viser hvor vi er i dag, men ikke hvor vi skal gå videre."
--- Hva tror du skjer hvis man har to forskjellige vekst-kurver, og de vokser exponentielt, men de vokser ikke i samme hastighet. Hvor lenge kan dette opprettholdes, at avkastning på kapital vokser exponentielt raskere enn arbeidsinntekter, uten formuesbeskatning??

Doksheim: "Det er for eksempel viktig at man i debatten om ulikhet ikke glemmer at markedsøkonomien også gir økonomisk vekst". --- Men viktigst er at energiomdanning konvertert til varer&tjenester, en anthropogen prosess, skaper økonomisk vekst.

Doksheim: "og at veksten kan være like viktig for de fattigste som fordelingen." --- Det kommer an på vekstraten og hvilken vekst det er snakk om og hvorvidt hvor stor del av de fattigste blir tilgodesett endel av denne veksten, hvilket er et strukturelt problem i store deler av verden.

Doksheim: "Det er også svært relevant at vi i Norge ikke har sett den samme bevegelsen mot større inntektsforskjeller de siste tiårene, som man har sett i andre land." --- Hvilket er forårsaket av politisk økonomi, sosial-demokrati som Civita er uenig i.

Doksheim: " Vi som er tilhengere av kapitalismen, er det fordi kapitalismen sprer velstand, løfter de fattigste, bidrar til demokrati og forbinder innsats og resultat."
--- Hallellujah og amen, har Civita og Marius Doksheim sett Lyset og blitt sosial-demokrater, endelig? :-] :-}

Doksheim: "Men forskjeller som oppstår i markedsøkonomien, kan også være positive og rettferdige." --- Ja, ikke sant? Spesielt forskjeller som oppstår i sosial-demokratiske
markedsøkonomier kan være positive og rettferdige fordi vi har en stor grad av meritokratiske tradisjoner og et høyt minimums-nivå pga. velferdstaten.

Doksheim: "Det ville være synd, for tiltakene for å begrense økende forskjeller må balanseres mot behovet for en inkluderende økonomisk vekst og liberale verdier."
--- Ved lav vekst, noe som kommer til å skje mer og mer pga. thermodynamiske årsaker og økonomisk inegalitet, trenger man i liten grad å balansere behov for økonomisk vekst mot progressiv beskatning av inntekter&formuer som ligger langt over gjennomsnittet, eks. den rikeste 1%.

Doksheim: "Skattlegging som gjør at det vil bli mindre kapital til næringsinnvesteringer, vil nemlig også påvirke arbeidsplasser og lønninger og kan være kontraproduktivt for å redusere forskjellene." --- Det er langt større sannsynlighet for at investeringer blir redusert pga. lav vekst, forårsaket av etterspørselsunderskudd (mest aktuelt utenfor de sosial-capitalistiske landene) eller lav energihøsting, og fallende profittmarginer i rike land.

Doksheim: "For det tiende er det også viktig at mens de store forskjellene på 1800-tallet ble forsvart, både filosofisk og faglig, som en naturlig orden eller et disiplinerende element"
--- Tror Doksheim at økonomi er politisk bestemt, en anthropogen faktor i alle samfunn og økonomier? Med eller uten kulturelle faktorer og institusjoner?

Doksheim: "er det i dag tverrpolitisk enighet om å bekjempe ekstrem ulikhet."
--- I de sosial-capitalistiske landene ja, men ikke i 180 andre land. I USA er det ikke lenge siden at deler av  høyresiden i congressen ville avslutte food stamp programmet...!

Doksheim: "Det kan være at de nordiske landene i fremtiden vil følge i USAs fotspor – men det meste tyder på at vi ikke gjør det. Det er derfor interessant å se nærmere på hvordan man i Norden har klart å kombinere en fri, åpen markedsøkonomi, sterke eiendomsrettigheter og et liberalt demokrati med omfordeling og stor grad av økonomisk likhet."
--- Er det interessant å se nærmere på den sosial-demokratiske modellen i Skandinavia generelt, men kanskje også mer spesifikt den Norske Modellen? Avkastning på arbeid vs avkastning på kapital?

Doksheim: "Forskning om slike spørsmål er viktig. Men det er ingen grunn til å innføre radikalt ny politikk i Norge for å hindre en utvikling som så langt ikke ser ut til å skje".
--- Altså bør vi fortsette vår sosialdemokratiske politikk som vi stevner frem. Fremad Kamerater, Fremad!  :-}

Kristin Clemet: "Grunnen til at det er viktig, er bl.a. at et gitt tiltak for å redusere ulikheten mellom mennesker i samme land, kan bidra til å øke ulikheten mellom mennesker i ulike land".
--- Nei, ikke per se, ikke i seg selv! Dette er tøv og empirisk feil, og stråmanns-argumentasjon fra Kristin Clemet.
Eksempelvis en formuesskatt innkrevd av hver enkelt land må nødvendigvis bli forskjellig av flere årsaker fordi forskjellige land er veldig forskjellig økonomisk sett.
Ved handelspolitikk har en muligheter til å gjøre dette, men det er helt andre faktorer som er årsak til at det er store eller små forskjeller mellom land enn årsaker til at det er store eller små forskjeller innad i land.

Kristin Clemet: " Derfor er ikke Civita bare opptatt av hva som skal til for å øke likheten innad i land – vi er også opptatt av dilemmaene, av å se en sak fra flere sider og av å studere hva som kan redusere fattigdommen i verden".
--- Men Civita er ikke opptatt av at kjøpekraft pr.capita blir redusert, og dermed så øker inegaliteten pga. av dette.

Kristin Clemet: "Skal vi videre, må vi ha kunnskap, både om situasjonen i eget land, om årsakene til den ulike utviklingen i f.eks. Norge og USA og om tiltak som kan virke."
--- Det som er den overordnede årsak, er den politiske økonomien! Eller er Civita og Kristin Clemet uenig i at makro-økonomier rundt om i verden er anthropogene?

Clemet: "En viss økonomisk ulikhet er både nyttig, nødvendig og rettferdig, men ekstreme ulikheter kan både svekke produktiviteten, tilliten i samfunnet og samholdet mellom mennesker."
--- Mener Clemet at Say's lov har sine begrensninger??

Clemet: "De økonomiske forskjellene er altså ventet å bli enda mindre, og enda flere mennesker vil arbeide seg ut av fattigdom og inn i en voksende global middelklasse".
--- Men kjøpekraften til den enkelte økonomiske agent er ventet å synke sammenlignet med mindretallets kjøpekraft. Dermed øker de økonomiske forskjellene per observert økonomisk interaksjon. 

Clemet: "Ingen av økonomene som skriver om den økte ulikheten innad i land, tar til orde for å avskaffe kapitalismen. En viktig årsak er nok at heller ikke de kjenner til noe annet økonomisk system som på en bedre måte kan bekjempe fattigdom og skape velstand".
--- Det er ikke snakk om et annet politisk system som ikke er demokrati, men en annen økonomisk modell, enn det som er vanlig i verden. Endel økonomer tror på Schumpeter's predikasjon. Dagens kapitalisme (utenom den nordiske modellen) er incompatibel eller ikke tilpasningsdyktig på lang sikt, i en tidshorisont på noen tiår eller opptil 100 år.

Clemet: "Noe av det viktigste for å oppnå økt velstand er fri bevegelse av varer, tjenester, arbeid og kapital."
--- Alvorlig viteskapelig feilaktig påstand. Det har ikke vært fri bevegelse av capital,
varer og tjenester og arbeid noen steder som av historikere blir beskrevet som "avanserte sivilisjoner eller kulturer" de siste århundrene, og i noen tilfeller i flere tusen år.

Clemet: "følge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest".
--- Håpløs collectivistisk aggregering. Det grenser opp mot nihilisme å se på land istedenfor pr.capita for gjennomsnitts- eller median-tall mht. til inntekt, formue og forbruk. Quintiler er akseptabelt for aggregering, deciler er enda bedre. Å sammenligne mellom land vs mellom mennesker som prosent er alvorlig taxonomi-feil. Inkommensurabelt.

Clemet: "Norge er i dag et av verdens mest åpne land og har skyhøy import og eksport målt mot folketallet. Det har gitt avgjørende bidrag til vår velstand."
--- Adskillig mer avgjørende har den økonomiske modellen vært, som har forårsaket kompresjonsmessig fordelig av finanskapital. 

Clemet: "Det samme vil gjelde for dagens fattige land".
--- Det kommer an på veldig mange faktorer, hovedsaklig hvilken økonomisk modell man bedriver i forskjellige land.

Clemet: "Vekst og fattigdomsreduksjon forutsetter også næringsutvikling. Landene har nok av arbeidsvillige mennesker, men de mangler ofte kapital".
--- I tillegg så mangler ofte de økonomiske agentene penger å kjøpe varer&tjenester for pga. for høy inntekts-inegalitet. Men Clemet tror på Say's lov?

Clemet: "Det paradoksale er at noe av det som kan bidra til å redusere forskjellene mellom land, samtidig kan øke forskjellene innad i land."
--- At dette skulle være contra-intuitivt eller paradoxalt for Civita sier endel om Civitas eller Clemets manglende logikk og forståelse for grunnleggende økonomiske mekanismer som er lett observerbare. 

Clemet: "De fattige landene tar innpå de rike, og forskjellene i verden blir mindre."
--- Ikke målt i kjøpekraft/consum pr. capita.

Clemet: "Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest."
--- Men Civita og Clemet mener at man ikke bør vurdere det menneskelige i dette, man bør se på konstellasjoner som land istedenfor? Tror Clemet eller Civita generelt at et land kan være fattig som et enkeltmenneske, husholdning eller kommunenivå?